
Det er ingen hemlighet at jeg har en hest som er "død" i munnen, tilogmed Alexandra Myhren måtte ta i han mer enn hun hadde trodd.
Men å ri på pelham gikk helt strålende! Han har aldri vært så følsom før, både for sjenkler og i munnen. Ufattelig deilig å nesten bare kunne tenke litt hardt på å lirke med fingeren, og få den reaksjonen jeg forventer. Helt klart noe vi skal gjøre igjen, dog ikke veldig ofte for å prøve å bevare følsomheten. Blir spennede å se om effekten smitter over på det rette trinsebittet, eller om det vil slå tilbake negativt. *krysser fingrene*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar